Etter å ha blitt inspirert av dyktige turfolk har jeg bestemt meg for å bli flinkere til og komme meg ut, også nå i mørketiden. For meg er telttur noe av det fineste jeg kan gjrøre ute, men pr. dags dato er dette en paraktivitet for min del.
Mitt første store mål er å sove i telt, alene. For å komme dit må jeg dog vinne den indre kampen mot meg selv.
I mitt voksne liv har jeg kun sovet i telt en gang, jeg har med andre ord ikke peiling på hvordan jeg overlever en natt alene i “villmarka”. Først og fremst må jeg lære meg å tenne bål, det ser jeg på som en nødvendighet for å få en fin tur. Deretter må jeg få bukt med redselen min for mørke, og irrasjonelle frykter. Min redsel for mørket handler ikke om skogens ville dyr, snarere de farene som befinner seg i min fantasi og ikke ute i skogen, slik som voldtektsmenn, varulver, drapsmenn osv.
For ett år siden ville det å sove alene i telt vært helt uaktuelt, bare det å sove i telt var ganske langt ned på lista over prioriteringer. Men etter å ha tilbrakt mer og mer tid ute og sett alle de inspirerende instagram-kontoene der ute har lysten på friluftsliv bare blitt større og større.
Det finnes så mange der ute som reiser land og strand rundt og opplever all slags antur. Dette er noe jeg også vil oppleve. Derfor har jeg satt meg opp noen delmål på veien mot en telttur på egenhånd.
1) Lære meg å tenne bål.
2) Bli mer konfortabel med å være ute når det er mørkt.
Det viktigste på en slik tur blir å holde seg varm og ikke minst holde fantasien i sjakk. Trøsten får være at alle farene jeg er redd for forhåpentligvis oppholder seg nærmere byen.
Besøk gjerne bloggen min
/ Karoline
