Året er 2014, og vi har for første gang bestemt oss for å ha med båten vår i sommerferien. Så tenkt, så gjort. All bagasje ble lempet oppi båten og vi reiste lykkelig avsted. Det er 30 varmegrader og vi har alle vinduene oppe.
Etter 50 mil begynner det å sive en rar lukt inn i bilen. Da gikk det plutselig opp for oss…Kanskje båthengeren vår ikke akkurat er laget for å kjøre 100 mil om gangen? Gammel er den, og vi har hverken vært flinke med vedlikehold eller gjort noen forberedelser….mye ny lærdom denne sommerferien kan du tro!
Heldigvis er mannen ganske god på sånt, så vi fikk nå ordnet og styrt litt. Masse tykk olje ble dyttet inn i alle kroker og kriker i hjulet og vi kjørte videre, å stoppet og tok pause hver gang lukta begynte å trenge inn i bilen igjen.( Noe som skjedde ca hver 5 mil..)
Jammen med ble det en tålmodighetsprøve og vi rullet inn i Geiranger som var målet vårt, så sent at alt var stengt. Så vi måtte sette opp camp på en rasteplass nesten i sentrum. Det var årets første tropenatt, og mange av de elleville utenlandske turistene hadde visst bestemt seg for å ha skikkelig rølpefest på rasteplassen vår..
Så kunne vi endelig rulle inn å campingplassen vi skulle ligge på i 1 uke.
Vi la oss utmattet til å sove i lavvoen, helt intetanende om hva som snart skulle skje..Vi sov dypt og godt i lavvoen da det plutselig smalt. Det var et øredøvende drønn. Vi skvatt opp av senga og stirret på hverandre…HVA VAR DET? Er det bomber???? Vi ble skremte, rett og slett. Å så kom det et TUUUUUT! Vi hoppet enda lengre opp i senga og måtte komme oss ut å se hva i allverden det var som skjedde.
Ute kunne vi høre nok et drønn og da gikk det opp for oss. Det var velkomstkanoner. Et gedigent cruiseskip var på vei inn den lille fjorden. Kanonene smalt og båtene tutet tilbake. Egentlig en flott greie, men ikke fullt så kult når du våkner opp i sjokk 😉 Du kan si vi ble vant til drønnene i løpet av uken vi lå der .
Så var det bare å få båten å vannet!
Dagen etter har vi bestemt oss for å gå til gården Knivsflå. Det er en fraflyttet fjellgård oppe på et platå ved siden av fossen “de syv søstre” som ligger 250 m over Geirangerfjorden. En nydelig, men farlig gård. 6 Mennesker bosatt på gården døde i løpet av 100 år pga steinsprang eller fall. Så etterhvert ble folka på gården tvangsflyttet fordi det var for farlig å bo der.
Turen opp er forsåvidt grei, men har du høydeskrekk , kan du nok kjenne litt på det til tider.
Men mens vi står på toppen der og speider utover fjorden. Får vi plutselig øye på et nytt cruiseskip…Bølgene bygger seg opp akterut og er store som bare det i det de når land…Vi fryser litt til is, og tenker på den stakkars lille båten vår som ligger nede i fjæresteinene!!! Hvordan går det med den når bølgene kommer?? Vi nærmest løper ned fra fjellet, og oppdager at båten er blitt skudd godt opp på land og har fått en del riper i skroget. Men det hadde gått bra. Men jammen med er det mye man må lære seg når man er på tur i nye ukjente områder!
På båtturen innover kaster vi litt med stanga. Mannen har skikkelig utstyr og masse fiskeerfaring blir litt snurt når det er jentungen med sin billige stang som håver inn den første fisken!
Ny dag, nye muligheter. I dag skal vi gå til Storsæterfossen.
Oppe på fjellet i Geiranger beiter det sauer, og lure som de er har de sauevakt!! En skummel lama som syntes hundene våre utgjorde en ganske stor trussel!!
Den stirret olmt på oss, trampet litt i bakken og snøftet. Jeg var mest redd den ville spytte på meg, så jeg gjemte med bak mannens brede rygg 😉 Heldigvis var hundene våre snille som lam, så vi fikk lusket oss forbi uten større problemer, men den fulgte nøye med oss.
Turen gikk videre oppover fjellet. Det var så varmt at vi løp fra skygge til skygge og mens vi sto der, å svetten rant, pulsen slo og det nesten gikk rundt for oss, så møtte vi på fire sherpaer!
De bar stein, hogget med spett, hakket og spadde, i den varmen!! RESPEKT altså! For en utholdenhet!
Vi begynner å nærme oss fossen, og gleder oss til å få en kald dusj! Storsæterfossen kaster seg nemlig utover et hulrom i fjellet, sånn at man faktisk kan stå på innsiden av fossen.
Etter å ha svetta i en time, var det utroligt godt å kjøle seg ned i fossen.
Så var det bare å gå ned igjen 😉 Mannen ville nemlig ha fiskerevansj fra dagen før!!
Vi heiv oss i båten og føyk ut på fjorden, fisken nappa og vi dro opp den ene svære seien etter den andre. Å så satt det noe på min stang. Det var så tungt at jeg måtte bruke hele kroppen for å få den opp mot overflaten, men akkurat i det fisken begynte å bli synlig, Å den var STOR , så snudden den, og stupte mot bunnen, snella mi løsna, stanga knakk og vips forsvant den ned i dypet. Vi ble bare sittende igjen å måpe…Hva i all verden var det som skjedde nå!! Jeg satt igjen med ei fille av ei stang og da kroken kom opp igjen, var halsen på alle krokene bøyd nedover!! Jeg hadde mistet et monster!! Ikke kunne jeg fiske mer heller….Så nok en gang var det jentungen som fikk fisk. Mannen var deppa…..Ikke fisk i dag heller.
Fisken fikk bein å gå på da vi kom i land. Vi delte ut nyfiska sei til både tyskere og nederlendere, og det lukta stekt fisk på hele campingen 😉 Og vi kjørte rett på butikken for å kjøpe sterkere utstyr!!
Nesten dag MÅTTE det fiskes igjen, mannen var nærmest desperat!!
Vi jentene dro inn den ene fisken større en den andre, alle over 4,5 kilo. Det var såååå morro! Mannen satt bak i båten, fiska som en gal, men fikk ikke noe….Stakkars altså. vi jentene var utslitte, det tar på å dra opp kilovis med fisk!
Men så, plutselig, nappa det i snøret til mannen….
Gjett om det var en som glad! 7,2 kilo, og endelig kunne vi gjøre noe annet enn å fiske! Haha!
Men først må det sløyes, og heldigvis var det full campingplass, så fisken gikk unna som varmt hvetebrød. Vi måtte faktisk slutte å fiske denne dagen, rett og slett fordi vi fikk for mye fisk!! Å vi var litt lei av fisk til middag hver dag….Men det smakte herligt!
Å gjett hva vi hadde til kveldsmat den dagen?? …. Jepp, taco!
Ny dag, og ENDELIG kunne vi gi litt slipp på den fiskinga! På motsatt side av knivsflå, ligger det en annen gård. Skageflå.
I gamle dager var det et stykke hvor man måtte gå i stige for å komme opp. Når bonden så futen (politiet) var ute for å kreve inn skatten, trakk de bare opp stigen, så klarte han ikke å komme opp 😉 Luringer altså!
Resten av dagen gikk med til pakking, for nå ventet en ny fjord på oss.
Heldigvis ordnet det seg og vi kunne reise videre til neste destinasjon!
Takk for nå Geiranger, du er nydelig!!