Med midnattssola i nord, går folk på tur når som helst på døgnet, og vi var klare for tur allerede samme kveld. Vårt første møte med Lofoten ble turen til Reinebringen. Reinebringen ligger altså på Moskenesøy som er øya lengst vest i Lofoten. Jeg hadde plukket ut turen via turboka, men hadde ikke fått med meg at dette fjellet hadde vært delvis stengt i tre år på grunn av alvorlige ulykker. Det var utrolig flaks for oss at det ble åpnet igjen bare noen dager før vi kom, for utsikten man får på turen til Reinebringen kan nesten ikke beskrives med ord.
Turen til Reinebringen er middels krevende. Det er bratt stigning hele veien opp, med sine 448 høydemeter fra hav til topp-punkt, men siden stien nå er lagt i trapper, vil jeg si at den er overkommelig for de fleste, men kanskje ikke om man har høydeskrekk eller dårlige knær. Tiden opp avhenger nok av hvilken fysisk form man er i, men jeg vil anslå at de fleste bruker ca 45 min til 1 time opp.
At Reinebringen er et av Norges mest ettertraktede utsiktspunkt, skjønte vi fort da vi skulle parkere. Det er flere muligheter for parkering i området, men hovedparkeringen finner man ved Reinehalsen, der veien tar av fra E10 inn til Reine sentrum. Dersom det ikke er plass her, kan man kjøre ned til Reine sentrum, slik vi gjorde, og parkere der. Det er uansett ikke langt å gå tilbake. Ellers er det parkeringslommer langs E10, som man også kan benytte.
Dersom man parkerer ved Reinehalsen, må man gå et lite stykke langs E10 i retning Moskenes, til hovedveien går inn i en tunnel. Herfra går man gamleveien på yttersiden av tunellen til man kommer til Ramsvika. Tidligere begynte stien opp blant gress og rognebærbusker, mens etter at stien ble steinlagt, er startpunktet flyttet et lite stykke lengre bort. Det er godt merket, med hvite piler i asfalten, og det er dermed ikke vanskelig å finne fram.
Stien er nå altså åpnet igjen, i en tryggere og mer tilgjengelig form, etter at sherpaer ble leid inn for å bygge en trapp i fjellet. Trappa er riktignok ikke helt ferdig (sommeren 2019), det er ca 100 meter igjen øverst mot toppen, men kommunen håper å kunne ferdigstille trappen i 2020. Oppover i trappa har sherpaene laget sittebenker hvor man kan “ta en pust i bakken” eller rett og slett bare nyte utsikten.
Flere steder kunne man se hvor stien mest sannsynlig gikk tidligere, og vi kunne godt forstå at det hadde vært flere ulykker her tidligere. Og selv om stien nå er lagt i trapper, er det likevel viktig å trå forsiktig. Det er en bratt fjellside og et feiltrinn her kan være ganske skummelt.
Det var en helt magisk kveld, denne kvelden vi gikk til Reinebringen med strålende vær. Selve turen til Reinebringen, går opp på skyggesiden på kveldstid, og det er noe av dette jeg synes var så fascinerende med turen. Da vi kom opp på første utsiktspunkt, opplevde vi nemlig å få en virkelig “wow-følelse”. Egentlig hadde jeg ikke sett så mange bilder fra Reinebringen på forhånd, og vi visste dermed ikke så mye om hvilken utsikt som ville møte oss. Dette gjorde opplevelsen enda mer spesiell.
For utsikten vi fikk på første platå er virkelig magisk, en utsikt som nesten tar pusten fra en, og som jeg tror har festet seg på minnet for alltid. Sollyset fra vest, ga et utrolig fint lys ned mot Reine.
Med utsikt mot hav, fjord og fjell, kjente jeg virkelig på den magiske lykkefølelsen ved å få oppleve denne turen, og man får nesten lyst til å juble av synet som møter deg, slik det står beskrevet i turboka om Lofoten.
Vi hadde i underkant av 50 høydemeter igjen til toppen, og siste stykket opp, til selveste topp-punktet av Reinebringen på 448 moh er gjort unna på drøye 10 minutter. Underlaget her kan være noe glatt og sleipt, siden dette foreløpig er et parti uten trapper, men det er helt overkommelig så lenge man går forsiktig.
Fra toppen får man god utsikt til hvordan E10 slynger seg gjennom holmer og skjær videre mot, Flakstadøy, Vestvågøy, Gimsøy og Austvågøy som er øyene som utgjør Lofoten. Det er kun på Moskenesøy man kan få utsikt mot hele Lofotveggen, og med knallblå himmel var det ikke noe annet enn et vakkert syn.
Det er omlag 800-1000 personer hver dag, som går opp Reinebringen i høysesongen, og mange turister reiser til Lofoten for å oppleve nettopp den spektakulære utsikten herfra, derfor kan det til tider være ganske folksomt på toppen
Mot øst kunne vi så vidt skimte fjellene i Steigen i det fjerne og mot vest var solen på vei ned bak fjellene.
Dersom man har lyst på en lengre tur, er det mulig å fortsette turen videre vestover, over eggen mot neste topp-punkt. Stien her er tydelig, men smal. Eller man kan snu her og gå tilbake ned trappen igjen, og likevel ha opplevd det flotteste Reinebringen har å by på.
Les gjerne om flere av mine magiske turglede-øyeblikk i Lofoten på min blogg, fantastiskturglede.
