Min 9 åring derimot. Han må med. Han er overhodet ikke av den som elsker det mest. Han går ikke Besseggen, Gaustatoppen og slike turer. Men han blir med meg å tar turbokoder med barnasturlag og kjentmannsmerker med Notodden turlag. Greie turer i nærområdet.
For jeg syntes det er viktig at turopplevelsen skal være fin. Jeg har ikke tall på hvor mange gråtende barn jeg har møtt på tur. Til og med nattvandringa på Gaustatoppen var det en haug av barn, flere av disse gråt. De frøys og de lå å sov langs veien mens de ventet på buss ned igjen midt på natta. DA var jeg glad mine sov trygt hjemme i sengene sine.
Men nærområdet funker for min gutt. Han er ikke alltid like villig. Men det er rart å se hvordan humøret snur underveis. Vi er enige om at det er dette han vil huske når jeg blir en gammel dame. Turene og samtalene vi har sammen. Ikke hva han fikk av materielle ting.
På tur løper fantasien løpsk, vi har med en liten sjokoladebit, vi har fine samataler og kvalitetstid. Det er godt å være på tur sammen 😊
