I klasserommet
Ja! Hun var så stolt. Hadde rukket armen opp i været og kunne si mye om den. Og mamma er der nå! hadde hun opplyst om… Jeg husker at jeg tenkte – kanskje frøken vil at jeg skal komme på besøk i klassen – så de kan se på en dame i midtlivskrise, haha. Jeg husker ikke hvilken klasse hun gikk i. Men, det var på barneskolen. Nå går hun på videregående. Og – jeg får fortsatt høre at jeg er i midtlivskrisen… Hæ? Hvem og hva er det som definerer at man er i midtlivskrise? Og hva er egentlig midtlivskrise? Er det fra ungene begynner å synes at du er klein? Er det en viss alder? Er det når man føler seg som mest sliten eller når man endelig får hodet over vann og begynner å kjenne at man får hverdagen til å gå rundt og man fortsatt har bittelitt energi igjen når dagen er slutt?
Graf over livet
Om jeg hadde tegnet en graf over livet mitt til nå, tror jeg kanskje den midtlivskrisen var på rundt 36 år. Eller da jeg fylte 40! Det var krise. Jeg var utslitt. 40 var eldgammelt. Jeg hadde vondt over alt og hadde ihvertfall ikke lyst til å feire. 40 var det styggeste tallet jeg visste. Nå er jeg 48. Og tenker – hvorfor var jeg så sliten da jeg var 40? Nå har jeg sagt i et par år at “jeg nærmer meg 50”. Og det skal feires! Gleder meg jeg! Ingen vondter! Midtlivekrise? Hva med mer energi? Mer tid til å ta vare på seg selv? Kanskje mer penger til å kjøpe noe fancy utstyr? Midtlivskrise my ass! Hvis dette er krise – så ja takk! Hopper ut i det uten å tenke! Så får jeg bare tåle at ungene synes jeg er heeelt ute! Alt jeg gjør – kan knyttes til midtlivskrise! Haha! Godt å ha noe å skylde på da!
Det som er befriende deilig med å være 48 – er at man er voksen! Tåler en støyt og har vært ute en vinternatt før. Det er ikke så farlig. Jeg har hørt at første skrittet mot å få hjelp er å innrømme at man har et problem. Ja vel. Hvis midtlivskrise er et problem – så bring it on! Trygve Skau har et sitat: “Når hjertet mitt stopper skal det ikke være en millimeter til overs, alt skal være brukt opp!”
Så sånn rent objektivt sett, er det kanskje midtlivskrise… Jeg har nemlig tenkt å bli – og er faktisk på rett vei! et FRILUFTSMENNESKE! Og utstyr? Jada. Det kjøpes. Men, jeg er fornuftig. Kjøper på Finn.no…. og selger… når det ikke slo helt an, sånn som jeg tenkte.
Infrarød badstue
I fjor kjøpte jeg en infrarød badstue! På Finn.no. Det hadde jeg ønsket meg veldig lenge! Tenk å sette seg i badstuen etter en lang deilig skitur! Svette ut de siste dråpene. Selgeren kom hjem til meg og monterte den. Snilt 🙂 Og der ble den stående. For jeg gikk jo ikke på ski i fjor vinter. Var ikke ute – om det var for kaldt. Såååå, neida. Det var vel ikke det beste kjøpet. Men! Rett før jul fikk jeg en knallgod ide! Hva med å selge den badstuen og heller kjøpe meg en kite! For joda – jeg har begynt med kiting! Som tenkt så gjort. Badstuen ble lagt ut igjen på Finn.no og glemt. Etter noen uker tikket det inn en melding av en dame – i midtlivskrisa – som gjerne ville kjøpe den! De kom, demonterte og tok den med seg. Og det beste?? Jeg tjente 1000 kroner!
El-bil
Midt i midtlivskrisen blogget jeg en stund. Fikk et innfall om å kjøpe meg en el-bil. Skulle bare på Kiwi for å kjøpe melk. Gikk innom bil butikken vegg-i-vegg og kjøpte en el-bil. Fort gjort. Da kan dere tro det var midtlivskrise i heimen. Når mor hadde begynt å blogge! Rosablogger…. Jeg koste meg! Satt på do om natten og skrev blogg-innlegg om rekkeviddeangst, sjekking på ladestasjonen og sniklading i borettslaget. Men, det var kleint. Og ungene var nok fornøyde da bloggen forsvant i dragsuget av el-bilen som ble byttet ut en diesel-SUV… Ehh, ja. En dame i sin beste midtlivskrise måtte jo ha en ordentlig bil.
Vil du lese mer fra Gry Helen? Sjekk ut bloggen hennes!
Photo by Fabrice Villard on Unsplash
