På tur 1, startet vi ut fra Jammerdalsbu. Nord på Ringebufjell slik at vi skulle få med oss det vi anså som det viktigste og mest spektakulære på turen. Lite ante vi allikevel at det var 10 så fine dager i vente! Dette er en sagnomsust tur, en ser tydelig overgangen fra ulike fjellområder og variasjon i terrenget! Fra Dovregubbens hall i Rondslottet til: ”Enig og tro til Dovre faller”, med spektakulære Snøhetta i Nord.
For å komme i gang kjørte vi til Ringebustasjon, og deretter tok vi Taxi opp på fjellet hvor stien fra Jammerdalsbu krysser. Når jeg sier vi, er det fetteren min Nils-Petter og Alaska huskyen Flax som var med på denne turen. Nils-Petter har tidligere ikke gått mer enn 3 dager sammenhengene på tur, så dette skulle bli spennende. For de som kan tenke seg å gå turen med hund, skriver jeg litt ekstra om det i slutten av innlegget.
Første etappe var fra Jammerdalsbu- Gråhøgdbu (18km), Ganske lettgått terreng, nokså flatt med kryssning av 2 hengebruer, noen kuer og litt myr. Flere bekker langs ruten. Vi sov her i sikrings/nødbua hvor det er tillatt å ha hund.
Denne første dagen gikk til å kjenne etter hvordan utstyret var. Kjente vi tendenser til gnagsår allerede, stille inn sekkene og få avlastet skuldre best mulig. Dette var også dagen med tyngst sekk. Vi hadde belaget oss på å bære med mat til alle dager hvor det var selvbetjente hytter. Det er selvbetjente og betjente hytter langs hele ruten, men fult mulig med overnatting ute i telt eller hengekøye på de fleste stedene (-Reinheim/snøheim har lite vegetasjon for hengekøye). Bar også med mye vann, da vi var usikre på hvordan vannforholdene var, hadde ikke trengt å ta med så mye. Gode forhold til å fylle underveis! Ble etter hvert nok med en termos og lite vannflaske for å fylle underveis, selv med det sommerværet vi hadde.
Vi hadde ett fantastisk sommervær. Gikk i shorts og t-skjorte de 7 første dagene. Vann, solkrem og briller var viktigere enn de varme klærne. Aldri før hatt så mange fine dager sammenhengende på fjelltur.
Dag 2 Gråhøgdbu- Eldåbu (18 km). En litt bratt motbakke ellers også slakt terreng på denne etappen. Skimtet fjellene i hjertet av Rondane vi var på vei mot.
Dag 3 Eldåbu- Bjørnhollia (16 km). Denne dagen fulgte vi en lang dal, passerte to vann og gikk ellers igjennom ett kjempe fint område med sanddyner som lignet små fjell. Hittil den beste dagen. Hvorav vi la inn turens første bad i ett stille og rent fjellvann. Det var også nydelig å komme til Bjornhollia å ta seg en brus i sola, samt få turens første 3-retters middag.
Fantastisk utsikt på vei mot Bjørnhollia, ser tydelig de høye fjellene midt i Rondane.
Dag 4 Bjørnhollia- Rondvassbu, vi valgte å gå den lange etappen 17 km, opp langglupdalen, over Rondslottet (2178 moh) fra nordsiden og ned Vinjeronden (2044 moh), før det er nokså rett ned mot Rondvassbu. Turens desidert tyngste tur. Det er beregnet å bruke 8-10 t på denne turen. Det var også sol og varmt denne dagen. Det var gode muligheter for å fylle vann før og etter de bratte stigningene opp fjellet. Opp selve fjellet er det ikke muligheter for å fylle, her bør en prioritere å bære med litt ekstra. Dette var en fantastisk tur, skyfri himmel og panorama utsikt. Vi var selv fornøyd med å klare å holde humøret oppe hele veien, det ble sen middag, kveldsbad og yatzy på Rondvassbu. Nils noe sliten men det går over all forventning.
En litt gira hund på å komme seg over broa.
Bildet fra skaret mellom Rondslottet og Vinjeronden.
Dag 5 Rondvassbu- Øvre Dørålseter (18 km), startet med å gå rundt Rondvatnet. I starten var det en del stigning, her har Nils sagt at neste gang vi skal gå denne turen –har planlagt å gå hele igjen som 10 års jubileum– skal vi legge inn en dag med pause helst etter Rondslottet. Det var tungt å starte med noen hundre høydemeter etter gårsdagen. Vi hadde i utgangspunktet regnet dette som en ”hviletur” noe det ikke ble med en bratt start. Etter den bratte starten er det også en litt bratt nedstigning til nord enden av vannet, hvor landskapet åpner seg mer. Den T-merkede ruten gikk så i slakt terreng videre ned mot Dørålseter. Ble en god times hvil fremme på hytta, litt vonde knær og akilles.
Dag 6 Dørålseter- Grimsdalshytta (16 km), turen starter med å gå opp til og igjennom dørålglupen- veldig fint og fascinerende ”Slukt” i fjellet. Som vi kalte den, smalt fjellparti med en liten sti mellom stenene. Bildet fra slutten av Dørålsglupen. Siste hele dagen i Rondane.
Dag 7 Grimsdalshytta- Hjerkinn fjellstue (18km). Slak motbakke i starten av turen, gikk gradvis ut av Rondane og vi kom over i Dovrefjell. Så tydelig en overgang med de mer brede og slake fjellformasjonene. Siste delen av etappen gikk vi på pilgrimsferden og landevei/grus. På Grimsdalshytta møtte vi 2 venninner som skulle samme vei som oss, delte sovesal med de der, før en veldig koselig hytte på hjerkinn fjellstue. De kom frem litt senere enn oss, blide og fornøyde med hver sin pils i hånda. Så da hadde vi enda grunn til å sitte ute og nyte ettermiddagssola i hyggelig lag. Vi var fremme 14:30.
Dag 8 Hjerkinn- Reinheim, turens lengste etappe på 23 km, også den eneste dagen med litt regn. Det er helt utrolig, vi kan ikke skjønne hvor heldige vi egentlig var.! Dette ble også rene moskus-safarien. Vi så flere moskus på veien, og på hytta gresset de med kalver ca 200 m unna. Det er også dette som er sikkerhetsradiusen til dyrene. Vi fikk tildelt egen hytte av en hyggelig hyttevakt på Reinheim. Slo også til med å lage pannekaker på denne siste selvbetjente hytta og det var real til frokost/lunsj. Fikk ikke noe bra bilde av moskusen, bildet under fra Rseinheim turisthytte.
Flax som kikker bort på moskusfamilien som beiter like ved hytta.
Dag 9- Reinheim- Snøheim via Snøhetta (2286 moh), dette ble en kort etappe for oss, det regnet litt og blåste mye. Vi forsøkte å gå opp mot Snøhetta, men det var stiv kuling, tåke og minimal sikt, så vi valgte å gå ned til Snøheim. Dette ble da en kort etappe, brukte ca. 2 timer.
Bildet under er retningen mot Snøhetta, vi gir det ett nytt forsøk i morgen.
Dag 10, Vi kom oss opp på Snøhetta. Det føltes så lett, pakket sekkene mindre enn vanlig da vi skulle ned igjen samme vei. Spratt rett og slett opp til snøhetta (føltes det hvertfall ut som). Etter å ha klatret opp baksiden av Rondslottet trodde vi ikke nesten ikke på at vi var på toppen her, dette da kroppene kjentes veldig bra.
Det var fremdeles litt tåke helt på toppen, men hadde fin utsikt fra lenger ned og vi hadde vært der. Som faktisk ble det viktigste når vi måtte hjem i dag.
Det var fremdeles litt tåke helt på toppen, men hadde fin utsikt fra lenger ned og vi hadde vært der. Som faktisk ble det viktigste når vi måtte hjem i dag.
Tok buss ned til Hjerkinn hvor vi kjøpte rømmegrøt og rød saft, før det var tog tilbake til Ringebu hvor bilen sto parkert.
Bildet fra Reinheim med turvennene Silje og Hege som vi gikk samme rute som de siste dagene.
Dette ble virkelig en saga, 10 dager i fjellet uten masse gjøremål. Vi ble enda bedre kjent med oss selv! Det var en mental pause og fysisk deilig å bevege seg hver dag. Kroppene ble gradvis vandt til belastningen. Eller var det at sekkene ble letter og lettere? Det var hvertfall deilig å tenke på at det eneste som skjedde daglig var å gå fra A-B, og nyte den fantastiske naturen. Vi bestemte oss for at vi måtte fullføre hele turen, og planene ble lagt for de siste 4 etappene (første) vi hadde hoppet over.
Vi fortsetter i birkebeinernes fotspor og langturen SAGA ned til Lillehammer i del 2, nytt innlegg kommer. Håper dere også vil skape deres egen saga og prøve denne fine turen..!
Turen med hund:
Flax bar selv alt sitt utsyr, mat til 11 dager, skål, ekstra bånd, potesokker, noen griseører og potesalve. Har alltid med blodstopp i førstehjelpsskrinet, i tilfelle han skulle kutte seg på skarpe stener, som vi hadde hørt ventet oss.
I forhold til hund med kløv var turen over Rondslottet ganske hard for potene. Det gikk fint oppover, men første nedover bakken før det går opp til Vinjeronden igjen ble kløven flyttet over til min sekk. Dette da de varme stenene og tyngden fra kløven gjorde at Flax skled litt fremover, for hver sten han måtte hoppe ned. Smurte potene når vi var nede og han var klar for en ny dag. Var også mye sten til Snøhetta, men her hadde vi ikke kløv og vi var ganske tidlig ute så han kunne gå litt løs uten å dra i bånd. Nedover igjen gikk han bak i bånd og dette gikk også fint. Vet at andre har fått såre poter av disse etappene, om hunden er litt utsatt er det lurt å forebygge med potesokker.
Sikkerhetsradius til moskus med hund er: 300-400m, de kan raskere anse deg som en trussel med hund tilstede.
I forhold til overnatting har det vært litt variert hvor han har sovet. Vi booket ikke noe på forhånd, men det ordnet seg på alle steder. Dog han er en hund som kan ligge ute når været tillater det. På Snøheim, Reinheim, Gråhøgdbu og Hjerkinn fikk vi egen hytte det var tillatt å ha med hunden inn. Ellers var det tilrettelagt for hund alle overnattingssteder, enten i form av bur i egen hytte eller garasjeanlegg. Det er mulig å forhåndsbestille rom med tillatelse til hund om man ønsker det.
– Helene Gulliksen
Greit å vite:
- Turbeskrivelse ligger på Dnt.no/ ut.no
- Fullstendig tur starter på Nordseter, og avsluttes på Snøheim Dovrefjell.
- Kart som trengs til denne delen av turen er (1) Trollheimen- Dovre og (2) Rondane. Vi manglet da første km mot Jammerdalsbu på kart, evt kan man kjøpe kart over ringebufjell for å dekke denne delen.
- Kompass/ +DNT nøkkel om skal overnatte på selvbetjente hytter
Les fortsettelsen «Langturen fra Lillehammer til Dovrefjell Vol 2»
