Fredag 12.januar satte en herlig turgjeng fra FjellTid seg på toget, i retning vest og mot eventyrlige og ville Finse. Med 10 minus og litt vind i kastene bar det avsted på jakt etter Finsebu, hytta som skulle bli vår base for helgas bygge-prosjekt!
Med oss hadde vi egen gorumetkokk, Audun,- som skulle sørge for at vi alle fikk fylt opp magene og energien med førsteklasses måltider. Tarjei sørget for det praktiske og byggherren Tomas fikk ansvaret for at snøhulen forbeholdt seg til forskriftene.
Lørdag 13.januar våknet vi av en nedfrosset hytte. Med vinduer på vidt gap var det rene snøstormen der inne og mange av oss var nedfrosset. Men opp måtte vi og få i oss fjellfrokosten. Ute var det kaldt, litt vind, men fantastisk sol. Utsikten fra Finsebu var helt fenomenal med vakkert skue utover Finsevatnet og mot Hardangerjøkulen.
Vi kledde på oss det meste vi hadde av klær, tok med søkestenger og spader på jakt etter snøhule tomta.
Alexandra var tidlig ute med stangen sin og det var ikke mange meterne vi trengte å bevege oss før vi fant et perfekt sted. Vi kan vel si at det var knappe 10 meter fra hytta som gjorde arbeidsforholdene langt bedre enn forventet. Med søkestengene målte vi snødybden både i bredde og dybde. På den måten kunne vi finne ut hvor stor snøhule vi kunne bygge.
Vi begynte å grave to ganger inn i snøen med ca like høyde. Ikke like lett. I mellomtiden gravde Torill en fantastisk bålplass med snøklosser som le vegg. Etter hvert som vi kom dypere inn begynte vi å erfare at snøen slett ikke var like lett å grave ut. Is og skare gjorde at krefter måtte til for å bryte gjennom de harde lagene.
Vi arbeidet på skift og sørget til enhver tid at det var varmt og godt i hytta slik at vi kunne hvile oss i varmen. For de spreke var også bålplassen til Toril et glimrende alternativ å slappe av ved.
Det å grave snøhule er ingen spøk og det går mange timer om man har lyst på noe som er litt skikkelig. Tarjei fant også tidlig ut at en sag er et glimrende redskap i den harde snøen. Etterhvert som vi kom innover i hver vår inngang begynte vi å grave mot hverandre. Ved bruk av søkestengene kunne vi peile oss i riktig retning. Gjennombruddet kom etter mørkets frembrudd. Endelig kunne vi konsentrer oss om det innvendige av snøhulen.
Fra tunnelen gravde vi innover ca 1 meter opp fra kuldegropen. Det var her sengene skulle være og det var seks av oss som ville ligge her, så vi måtte jo ha litt størrelse. Vi må ta av hatten for en sinnsykt bra innsats av alle, og for ett samhold til tross for krevende arbeidsforhold.
Mens vi hogget, sagde og gravde kom en rev luskende bort til oss. Ett par av deltakerne fikk et spennende møte med FjellTid-reven som helt sikkert ønsket ett opphold i snøhula.
Audun disket nok en gang opp med det beste av det beste fra fjellet. Kveldens festmiddag var ikke mindre enn en saftig reinsdyrgryte servert til en snøhulegraver verdig. Etterfylt med peiskos og avslapping i Finsebu-loungen.
Så var det ut igjen for å legge siste hånd på verket og ta kvelden i FjellTids eksotiske snøhotell. Vi brukte ca 12 timer på snøhulen og kan i den anledning konkludere med at Fjellvettregel nummer 9 fra 2016 : ”Spar på kreftene og søk ly om nødvending” funker best!
Søndag morgen våknet vi opp, pakket sakene, vasket hytta og skled ned til Finse Stasjon for postkort-skriving og vafler på Finse 1222. Toget var i rute og vi kom oss alle vel hjem.
TUSEN TAKK FOR EN UFORGLEMMELIG TUR! Dere fortjener alle en stor klapp på skulderen:
Fra venstre bak: Audun, Daria, Elisabeth, Carsta, Sølvi, Tarjei, Alexandra og Torill. Foto: Tomas.
