Tidligere har FjellTid hatt høstsamlingene sine på Haukeliseter. I år ble valget Bergsjøstølen fjellstue i Skarveheimen i Hallingdal. Et meget bra valg. Landskapet der oppe bidrar til å senke pulsen med flere slag.
Gjennom de digre vinduene i spisesalen har man panoramautsikt over Bergsjøen. På en klarværsdag kan man beskue det mektige Hallingskarvet fra frokostbordet. Majestetisk ruver det som en mastodont i horisonten mens det bades i sollys av lekne solstråler. Vertskapet på Bergsjøstølen tok oss imot med åpne armer og fikk i hvert fall meg til å føle meg hjemme, og jeg er nok ikke alene om å mene det. Maten smakte fortreffelig og man skulle nesten tro den var skutt fra kjøkkenvinduet. Torsdag fikk vi meske oss i en nydelig buffé, mens vi på fredag og lørdag ble servert treretters med alt fra fisk til hjort.
Fredagsturen rundt Bergsjøen
Fredagen var det tur rundt Bergsjøen, det var plan B ettersom det var meldt tåke og nedbør. Likevel ble det en fin tur i fjellandskap i vinterdrakt. Snømengdene var dog så beskjedne at det ikke var skiføre, men likevel nok til å kle Skarveheimen i hvitt. Delmålet på turen var en diger gapahuk på andre siden av vannet der vi hadde fin utsikt til Bergsjøstølen.
Her tente vi bål og spiste matpakkene våre. Men etter hvert kom tåka sigene så vi fortsatte vår rundtur rundt Bergsjøen.
Lørdagsturen
Lørdagen derimot viste været seg fra sin beste side, strålende sol, bål himmel glinsende snø. Vi gikk samlet et stykke før vi delte oss i to grupper. De fleste valgte å bli med turlederne Tore og Arild til Eitrestølen. Jeg ble med på den korte turen. Vi fant oss en rasteplass i le for vinden med sola varmende i panna. Vi fyrte bål og fortalte turhistorier.
Stemningen var slik den alltid pleier å være. Glade, blide, lattermilde og turglade folk i ekte FjellTid-stil. Som jeg har skrevet i tidligere innlegg: FjellTid-stemningen kan ikke beskrives, den må oppleves. På FjellTid-tur kan man snakke med vilt fremmende mennesker og alt mellom himmel og jord.
Lørdagens Halloween-quiz vekket konkurranseinstinktet i oss alle. Selv havnet jeg på laget som endte opp på andreplass, ikke dårlig for en fyr som kan mye om ingenting.
Dette var min femtende (15.) tur med FjellTid. Faktisk så har jeg vært med på så mange turer at Tomas hevder det ikke blir FjellTid-tur uten meg. Det får være hans ord.
Grunnen til at jeg kommer igjen og igjen er fordi det er på FjellTid-tur jeg hører hjemme. Disse turene gir meg mye, jeg får bli kjent med nye folk og møte igjen gamle kjente. Stemningen og atmosfæren på kveldene, inkluderingen og fellesskapet er grunnen til at jeg frivillig kjører bil i opp mot åtte timer fra Kristiansand.
Nå teller jeg ned til Vintersamlingen på Gaustatoppen i slutten av januar. Å som jeg gleder meg.
