Raskeste veien opp til toppen er bratt. Det er 2 km med bratt stigning hele veien. Du parkerer bilen ved bommen ved Gjødingsætra og går ca 300 meter til du kommer til stien. Skogen er tett og det er ikke så mye utsikt på veien opp, før du får øye på tretårnet som ble bygget i 2006, på 8 meter.
Nede på bakkeplan er skogen tett og jeg følte meg nesten «snytt» for utsikten jeg hadde ventet. Det er satt opp spisebord og krakker og det er en bålplass. Men, for en som er hekta på utsikt, soloppgang og solnedgang, fristet ikke tanken på å henge opp hengkøya nede på bakkeplan. Så, etter litt rådslaging med junior på 14 år, ble vi enige om å henge opp køyene i toppen av tårnet. Og da snakker vi om utsikt! Jeg måtte spise ordene mine om at jeg var litt skuffet over turen. For makan! Her var vi over tretoppene. Det er en «sikteskive» på toppen, så de av oss som ikke er så alt for gode på geografi og rettningssans kan sikte ut alle fjelltoppene i det fjerne.
Etter en god pølsemiddag rigget vi oss til i toppen og fikk med oss en nydelig solnedgang med løfter om en enda flottere soloppgang. Klokken ble stilt på 03:55.
Da alarmen gikk var solen i ferd med å komme opp i horisonten. Fjellene vi hadde sett kvelden før så faktisk enda nærmere ut. Luften var helt klar og fuglene våknet til liv og kvitret. Jeg fikk med meg en eksplosjon av gull og rødt, mens junior snudde seg rundt i køya og sov. Det er jo for tidlig å stå opp klokken halv fem om morgen, så da solen var oppe krøyp jeg opp i køya igjen og sov noen timer til.
Tidlig på morgen hørte jeg at noen kom opp trappene i tårnet for å se på utsikten. De lurte sikkert da de så campingen der oppe, men sa ingen ting. Etter hvert var det tid for frokost på sengen og varm kakao før vi pakket sammen og kom oss ned på bakkeplan.
Turen tilbake gikk vi videre på stien, som utgjør en runde tilbake til Gjødingsætra. Til sammen er det ca 7,5 km. Denne veien er det ikke like bratt, så det er litt enklere å gå ned. Men, det var fortsatt mye snø i pinsehelga og vi tråkket igjennom både råtten snø og gjørme og var ganske så klissbløte på bena. Halvveis på turen kommer du til en flott stor og brusende elv. Nesten en foss. Herlig å ta seg en slurk med vann og fylle på flaska. Litt lenger ut på sommeren tror jeg faktisk det vil friste med en liten dukkert.
Siste del av runden er på skogsvei og du går forbi Fjellsjøen. Et flott område for camping, bading, fising og båt. Det er ikke lange veien fra vegbommen, så man kan fint ta med seg kano eller kajakk på en trille og ta en flott båttur.
Her er det så mange fine muligheter og det blir nok flere turer til området i løpet av sommeren
Vil du lese mer fra Gry? Da kan du sjekke ut bloggen hennes!
