Osa til Flåm over fjellet
Turen var beregnet til å bli rundt 60 km fordelt på 7 dager med fullpakket sekk og fiskestang. Og gå fra 0 moh til 1600 moh og ned igjen til 0 moh, men ikke alt gikk helt som planlagt.
Planlegging er halve moroa med tur
Dag 1
Bilturen til Osa ender opp ved en koselig, liten kafe hvor jeg tar meg en kopp kaffe mens jeg gleder meg som en unge til å ta fatt på turen. Bilen parkeres, og jeg begynner å gå på merket sti opp mot Ossete. Turen begynner strålende med solskinn og ATV-løype ett godt stykke langs elven før den går over i en smalere sti. Skuffelsen blir derimot stor da stien går over til trapper bygget av sherpaer. Hvorfor skal alt tilrettelegges med fine trapper? Disse stiene har blitt brukt av folk i mange, mange år uten å ha behov for trapper. Etterhvert som jeg går oppover ble jeg faktisk mer og mer takknemlig for trappene. Men etter 20 minutters gange blir jeg igjen skuffet da sherpaene ikke hadde ferdiggjort prosjektet og stien gikk over til bratte gjørme og elv-infiserte stier. Mange plasser har faktisk små ras tatt med seg mye av stiene og enkelte plasser må jeg faktisk klatre oppover den stupbratte fjellsiden med tung sekk. Det er bra jeg skal videre til Flåm, for ikke pokker om jeg klarer å komme meg ned igjen samme vei.
Steking av pannebrød
Første camp blir ved Ossetetjørni hvor jeg steker pannebrød for første gang med stor suksess. Noen små ørreter blir det også, men dessverre for små til å spise. Har nå gått 5 km og tar kveld i teltet.
Dag 2
I løpet av natten gikk det opp for meg at jeg manglet noen vesentlige ting som toalettsaker og medisinsaker for å fullføre turen. Og mens det likevel er tåke videre oppover på stien velger jeg å gå ned igjen for å kjøre på butikken. 5 km ned og 5 km opp igjen og jeg pakker sammen utstyr for å traske videre. Jeg kommer meg bare 3 km lenger opp på fjellet og er nå på rundt 1150 moh. Noe jeg er fornøyd med og slår opp teltet på en fin liten haug med utsikt utover Hardangerfjorden. For å ta igjen noen kilometere ligger jeg meg tidlig for å stå tidlig opp. Selv om jeg ikke har noen form for kommunikasjon, valgte jeg å ta med en liten DAB-radio for å kunne holde meg litt oppdatert med værmeldingen. Været for morgendagen var nemlig meldt regn og tåke litt ut på dagen.
Utsikt utover Osa og Hardangerfjorden
Dag 3
Å våkne med en fantastisk utsikt utover fjorden med bratte fjell på begge sider er bare helt rått. Været er ikke så halvgale når jeg våkner litt før 05. Mye vind gjør at kaffekokingen går litt tregere. Men jeg får i meg en god frokost og noen kopper før ferden går videre. Jeg finner fort ut at turen min ikke kan bli som den er planlagt. Mørke skyer kommer nærmere og nærmere mens jeg nærmer meg det punktet jeg skal svinge av stien og legge ut nordover mot Kaldavasshytta. Jeg kommer meg opp på en liten fjelltopp på rett over 1400 moh og blir plutselig veldig liten.. For ett land vi bor i! Storskavlen i nord, Hardangerjøkulen i sørøst og Mjølfjellet i vest. Herregud for en utsikt. Men nå må jeg ta ett tungt valg. Jeg kommer meg ikke til Kaldavasshytta som skulle være min camp for en dag eller to, det er ikke mange teltplasser og det er fortsatt for mye is på vannene til å fiske. Og jeg er bare på 1350 moh. Hvordan blir det da på 1500-1600 moh? I frykt for å måtte ligge værfast uten en sikker plass å slå opp teltet velger jeg å gå ned til Hallingskeid. De 2-3 neste dagene viser det seg at tåken ligger tjukt mens regnet høljer ned. Vel fremme på Hallingskeid begynner regnet å pøse ned og mange av de som sykler Rallarvegen velger å stoppe innom for å varme seg og tørke klær. Selv finner jeg meg en ledig seng og blir over natten for å pleie beina. 10 km med tung sekk tar virkelig på beina i ulendt terreng.
Venter på at været skal bli bedre på Hallingskeid
Etter en god middag med påfølgende kaffe plukker jeg ut en bok fra mitt forbilde, Fridtjof Nansen fra bokhyllen som jeg leser ved vinduskarmen mens jeg følger med på været. Mitt mål om å være helt alene gikk selvfølgelig i vasken. Men heller endring i planene enn å ligge værfast.
Dag 4
Været letter litt utover dagen og det er litt oppholdsvær så jeg velger å hive sekken på ryggen og går mot Flåm. På grunn av at jeg lå langt bak tidsskjema og været er fortsatt dårlig til fjells, endrer jeg ruten til å følge Rallarvegen ned til Flåm. Jeg kommer meg rundt 3 km før regnet tar meg igjen og jeg kjenner at bena skulle gjerne hatt litt mer hvile. På trass klarer jeg å komme meg til Klevagjelet og tar meg en matpause i tunellen under togskinnene. Jeg kikker lenge etter syklister som skal ta meg på fersken der jeg koker kaffe og spiser middag i en tunell på en grusvei. Med regnet pøsende ned rundt meg, ble dette ett naturlig valg. Jeg velger meg ut en plass på kartet der jeg kan slå opp teltet og få litt ly fra regnet til i morgen og trasker av gårde mens beina roper etter hjelp. Tanken på smertene forsvinner idet jeg går nedover en liten dal med noen utrolig fine fosser langs veien. Det er mange fine kulper og jeg speider instinktivt etter fisk da jeg ikke vet hvordan elven ser ut lenger nede. Selv om det ikke var noe fisk grunnet alle fossene klarte jeg å få tankene vekk fra smertene og plutselig var jeg nede ved Seltuftvatnet. Regnet har gitt seg, men jeg er fast bestemt på å slå leir ved vannet. Teltet blir slått opp og en fin plass til bålet blir laget, men veden var gjennomvått etter regnet. Når jeg lager bål, plukker jeg bare døde trær og greiner, ikke levende trær. Bålet blir tent og jeg får opp ett godt grunnlag med glør og varme så selv om veden er fuktig, fordamper dette på bålet. På veien ned til teltplassen stod det på ett skilt at en må ha fiskekort for å fiske der. Mens telefonen ikke har dekning til å løse fiskekort, legger jeg tanken i fra meg i visshet om at det er fisk i vatnet. Bålet knitrer, og mørket kommer på samtidig som skyene gradvis forsvinner og trærne lager en fin silhuett mot den blå nattehimmelen. Morgendagen bør bli bra.
Dag 5
Jeg kommer meg tidlig avgårde for å utnytte det fine været denne morgenen og jeg stopper ofte opp langs Seltuftvatnet for å speide etter fisk. Helt inne langs en steinbro jeg går over ser jeg noen småfisk svømme langs bunnen med hvite finnetupper. Røye! Hadde jeg bare hatt fiskekort.. Neste gang skal det løses ut så jeg kan ta meg en dag eller to langs vatnet. Jeg kommer meg bort til Vatnahalsen og fristelsen blir for stor. Jeg ligger fra meg sekken, går inn i baren, bestiller meg en kald øl og går ut for å nyte den i solen. Ikke helt etter planen, men denne hadde jeg fortjent etter å ha mishandlet kroppen så lenge. Zip-linen ned svingene fra Vatnahalsen frister enda mer enn den kalde ølen jeg nettopp hadde helt i meg, men det blir med ønsketenkingen der jeg stabler meg nedover de 20 Myrdalsvingene ned til bunn. Vel nede blir jeg holdt igjen av noe som minner mistenkelig om rush-trafikk. Ett 50-talls geiter har parkert på veien utenfor Rallarosa Stølsysteri.
Rushtrafikk i fjellheimen
Mens jeg venter på at trafikken skal lette, kjøper jeg meg en kaffe og svele. Kartet gjennomsøkes etter neste leir og det ser veldig dårlig ut og håper jeg finner noe langs veien. Etterhvert skyer det til og regnet begynner å hølje ned og denne gangen ser det ikke ut til å gi seg. Kilometerne går og jeg finner endelig en mulig teltplass langs elven omtrent 6 km fra Flåm, men tror du ikke den plassen allerede er opptatt av et annet telt da? Jeg bestemmer meg for å kjøre på og komme meg helt ned til Flåm mens bena verker under meg. Det blir mange småpauser og for å tenke på andre ting begynner jeg å synge på 100 bottles of beer on the wall i takt med beina og kan meddele at det vanskeligste verset er 77 bottles of beer on the wall. Til slutt går bena bare på viljestyrke og jeg nærmer meg stadig Flåm og til slutt er det bare sjarmøretappen ned til campingen. Det har regnet de siste 6 timene og beina trenger virkelig en hvile. Så jeg unner meg ett opphold på en liten hytte. Turen er over og jeg har tilbakelagt 60 km på 5 dager og det var en tung, men fin tur.
Været hadde nok en del å si på både humør og rutevalg, men jeg er glad jeg fullførte og ikke jukset med å ta verken toget eller zip-line. Hva jeg har lært? Langt oppå fjellet er det minimalt med teltplasser, husk alle vesentlige ting som skal være med på tur så en slipper å gå ned igjen for å handle og at jeg fullførte.
Hvor går neste tur? Har dere noe forslag?
Siste stopp, Flåm
