Årets tur ble planlagt i detalj, for så å bli demontert, og så satt sammen igjen. Men til slutt satt vi igjen med en kremliste!
Etter å ha kjørt over Haukelifjell utallige ganger, var det ENDELIG på tide å få oss en natt på den fantastiske strekningen! Jeg drømte selvsagt om å sitte ved et blikkstille vann, mens solen gikk ned og sendte nydelige farger over horisonten. Dessverre ble det ikke sånn. Vi ankom Haukelifjell kl 21.00. Vinden rusket, regnet sildret og det var 4 grader!!!!!
Men teltet kom nå opp i en fart mens vi løp mellom regndråpene. Klokka ti lå vi i senga, og jeg sukket for meg selv, det var ikke dette jeg hadde drømt om da jeg planla tidenes fineste natt på Haukelifjell……
Jeg sovnet mens regnet trommet mot duken, vinden ulte og jeg hakket tenner som om vi var på vintertur!…..
Men så våknet jeg. Det var blitt helt stille, bare noen fugler var våkne og drev med morrasangen. Klokka var 06:40 og jeg kikket ut av teltdøren…….
Så var magien der likevel, å satte et fantastisk startskudd for turen vår! O`lykke sier jeg bare. Vet du egentlig å glad det går ann å bli av å våkne til en sånn utsikt??
Vi spiste frokost og kikket utover det blikkstille vannet. Hjertene våre rant nesten over… Men så kom krusningene, skyene tettet seg til og da klokka var 9, satt vi i bilen i øsende pøsende regnvær på vei mot Gjende! Men for en start!
Så var det endelig tid for Gjende! Egentlig var jo den store drømmen å gå over Knutshøe eller Besseggen, men med en toåring som skulle gå selv, var det selvsagt for krevende. Vi valgte i stede å gå rundt Knutshøe. En variert og fin tur på 17-18 kilometer. Her var det ikke kilometer eller høydemeter som skulle telles, men opplevelser!
Å når man elsker naturen, så skal det ikke så mye til før opplevelsene kan begynne å telles. Denne lille biten av bakken for eksempel, bare helt nydelig!
Vi var så heldige å ha med oss turfølge denne turen. Kevins lillesøster og samboer ble med. Alltid koselig å gå flere på tur. Vi parkerte bilene ved Vargebakkan, og valgt å gå om Nedre Leirungen først. Det var et bevisst valg fra mi side, da jeg da forventet at naturopplevelsene skulle bli større og større for hver dag.
Med og uten barn på tur. Gjett hvem som er hvem 😉
Denne første dagen på tur, var det ikke så fint vær. Kanskje 10-12 varmegrader og mye vind. Men fint å bære tung sekk i. Heldigvis holdt regnet seg borte. Vi valgt å overnatte ved vannet. Vinden var enda sterkere der, men den holdt i alle fall myggen på god avstand. Vi fikk etter mye styr, mange forslag og oppgitte fjes endelig opp tarpen. Herlighet å mye en tarp utgjør på tur. Vi fikk oss et herlig lite krypinn som beskyttet oss mot været.
Dagen etter var vinden stilnet og solen tittet så vidt frem.
Vi trasket videre gjennom nydelig natur. Traff på mange sauer, og fulgte stien gjennom busker og kratt opp til toppen av Leirungsholet. Å der møtte det oss en nydelig utsikt! Gjendevannet!
Herlig plass å ta lunsjen.
Mannen min fikk stjerner i øynene, og plutselig hastet det veldig med å få slått opp telt i vannkanten. Du kan vel gjette hvorfor?
Se på det fjeset da!!!
800 gram blank og fin Gjendeaure!!
Gjett om det ble god middag da!
Til og med jeg fisket!! Men fikk ingen belønning for mitt sjeldne engasjement……
Gamlemor på fjelltur <3
Dagen etter ble en skikkelig solskinnsdag, men med solen kom myggen!
Her er vi pakket og klare for turens lengste etappe, fra Leirungsholet rundt Leirungbue og ut i Leirungsdalen. Her går det både opp og ned og terrenget er litt krevende forbi Leirungfossen. Både bratt, høyt og absolutt livsfarlig for en toåring. Men hun ble tviholdt på hele veien, selvsagt mot sin vilje. Så dette ble virkelig turens mest krevende bit.
Men det værste var nok de to hundre million milliard myggene som plutselig hadde våknet til liv….Da var vi svette, slitne, tørste, og stukne ankom vi Leirungsdalen. Da hadde myggtallet steget til 2 millioner milliarder trilliarder og turfølget vårt fikk rett og slett nok. De tok beina fatt og rømte. Men vi sto igjen med en toåring som ikke hadde mer å gi. Så vi sto nå der i myggsvermen, svette og fæle og følte oss litt motløse. Men så kikket de hardbarka turfolkene vi jo er inn, å vi trålte dalen på jakt etter et levelig sted. Og vi fant vi fant!!
Ute på en odde fant vi akkurat litt fjell og en liten flekk med gress der mygg og knott ikke florerte. Et lite vinddrag var det og. Så plutselig oppdaget vi at vi var kommet til et aldeles nydelig sted!! Tenk så fort det kan forandre seg, fra motløshet til ekstase!! Bare SE så fint vi hadde det!!
Dagen etter vandrer vi videre mot siste natt i Gjende. Å visst du trodde vi møtte mange mygg i går, ja da kan du tro om igjen!! Etter fjorårets tørke, har nok myggen prøvd å kompensere med å produsere to generasjoner på en gang 😉 Men at vi kom til en fin plass, ja det kan ingen komme fra! Og vi hadde helt nytt og sterkt myggmiddel, og mygghatter, så vi klarte oss! Vi spikket oss til og med grener med blader å som vi brukte som pisk til å jage myggen med. Du kan si det sånn, vi traff ikke mange menneskene på denne turen ! (Men dette er ikke normalt i Gjende, så var nok en spesiell sommer dette)
Sjekk ut vår fine leirplass!
Godt fiske var det å!
Leirungdalen var virkelig et flott sted, tross mygg, så skal vi tilbake!!
Takk for at du ble med på tur!
Hilsen Valborglandgjengen!
