Flykningeruten går tvers igjennom Østmarka og passerer flere hytter, hvor en passerer både Vangen Sportstue og DNT-hytta Bøvelstad. Under krigen ble også flykningeruten brukt som kurer-rute og hadde navnet Timian. Ruta er merket blå hele veien og følger stier, skogsveier og noen steder bilveier. Første del av turen er relativt kupert med korte bratte opp og ned-stigninger, mens det senere på turen flater ut mye mer.
Selv var jeg med å gå denne turen i desember 2015 sammen med 4 andre personer og selv om det var veldig seint på året og solen gikk ned tidlig, gikk det fint å gå denne turen fordelt på en lørdag og søndag. Den mest spennende delen for oss ble turen fra Vangen til Bøvelstad-hytta. Vi tok turen innom Vangen for en liten pause og siden klokken var ca kl 15 og vi hadde 4-5 km å gå til Bøvelstad, så tenkte vi bare å ta en kort pause. Men på Vangen fikk vi servert både kaffe og nydelige kanelboller, og vi traff også på en veldig hyggelig vert her, så praten tok litt av og tiden gikk… Vi kom fort inn på tema om Ulven i Østmarka og etter noe tid forsvant verten, men kom raskt tilbake og la en Ulvebæsj rett på borde foran oss, hvor vi brøt ut i fellesskap: Hææ, er det der ulvebæsj?
Denne ulvebæsjen var en dag gammel og funnet like nede i veien for Vangen Sportsstue. Ulvebæsj er lett å oppdage når en vet hvordan den ser ut. Denne ulven hadde spist en bever og det syntes veldig godt. Det eneste ulven ikke klarer å fordøye er pelsen på byttedyret og bæsjen vi fikk se her var full av bever hår.
Resten av turen gikk nå med til å følge med på stien for å se om vi også kunne finne ulvebæsj. Noe vi også gjorde. Vi fant så mye ulvebæsj på stien videre mot Enebakk at vi sluttet å brys oss så mye mer om den. Men vi syntes både det var artig og interessant med ulvebæsj!
Vi var aldri redd for ulven, og vi ble fortalt at ulven vandrer over store områder i løpet av en dag og at den nå helt sikkert var langt av gårde. Kun om du har med deg en hund vil du kunne tiltrekke deg en ulv, men ellers vil den holde seg langt unna mennesker. Men det er veldig spesielt å gå stien fra Vangen til Bøvelstad i mørket, med lykt og lys og vite at ulven også nå nærmest patruljerte denne stien jevnt. Ikke så rart med tanke på at det kun et år i forveien gikk sau og beitet både på Vangen og Bøvelstad. Selv om sauen var borte å år, så var ulven fortsatt på jakt etter sau. Det siste året var det derfor bever som stod oftest på menyen hos ulven.
Vi overnattet på DNT-hytta Bøvelstad og det er en trivelig liten hytte som kan anbefales. Her er det oppholdsrom ned i første etasjen, med fin stue og kjøkken, mens det i andre etasje er sengeplass til 17 personer, innredet som sovesal med lave skillevegger. På kjøkkenet er det fult mulig å lage en god middag på gassbluss og her finnes et stort kjøkkenbord med plass til 8-10 personer.
Siste del av etappen gikk relativt kjapt, men det gikk med litt tid til en vading vi måtte gjøre. En bever hadde laget en demning i en liten bekk, men stor nok til å legge en myr og et større område under vann. Her var det bare å få av seg sko og klær og komme seg over på andre siden. Vannet var naturlig nok ekstremt kaldt nå i desember, men det gikk utrolig nok fint å komme seg over.
Det siste stykke av turen gikk litt på stier og bilveier frem til Bakken Flateby hvor vi måtte vente en god halvtime på bussen tilbake til Oslo.
Tips: Før du starter turen så sjekk opp bussen du må ta tilbake ved veis ende. Denne turen ender opp ved Flateby nær Glomma, hvor du må vente på bussen ved riksvei 120. For busstider søk på bussen fra Bakken Flateby inne på Ruter.no Du kan beregne ca 1 time med buss tilbake til Oslo sentrum.
Aktuelle kart:
Norges-serien fra Nordeca: “10027 Indre Oslofjord”
Turkart: Hytta finner du på turkartet Oslo Østmark (2012) 1:25 000, Østmarka (2010) 1:50 000 og Oslomarka (2008) 1:100 000 fra Nordeca, og Oslomarka sommer (2011) og vinter (2011) 1:50 000 fra Cappelen Damm
