Jeg meldte meg på tidlig, allerede i november 2017. Dette skulle jeg ha med meg. Jeg visste lite om hva jeg gikk til, hadde bare hørt snakk om Kæmpen fra andre som hadde vært der tidligere. Ikke var jeg helt sikker på hvor Kæmpen lå heller. Da jeg satte meg i bilen på Nodeland onsdags ettermiddag nærmest sitret jeg av forventning.
BLI MED PÅ FJELLKÆMPENS 10-års JUBILEUM!
Da jeg ankom Nesse setra i tolvdraget på torsdagen fikk jeg bekreftet ryktene jeg hadde hørt. Landskapet var vilt og bratt, virket ugjennomtrengelig. Likevel, litt under tregrensa og i enden av grusveien som ville gjort en utmerket jobb som etappe i Rally Norway, lå Nesse setra, basen til Fjellkæmpen de neste fire dagene. Ryktene var sanne. En mer idyllisk plass skal man lete lenge etter. Jeg ble betatt. Jeg ble dog raskt røsket ut av tankene og satt i arbeid. Kommer man tidlig må man ta i et tak.
Teltet mitt var det første til å reise seg. Utover kvelden fikk det selskap av flere andre telt, og lavvoer. Tomas og Tarjei kjørte shuttletrafikk mellom gården nede i Øvre Svatsum og setra. Halvsirkelen rundt bålet ble etter hvert en sirkel, som deretter bare økte i omkrets. Endelig var vi i gang.
Fredag våknet vi opp til nydelig vær. Bålet var allerede tent da jeg beveget ned til bålplassen. Jeg har alltid ansett meg selv som en morgenfugl og et A-menneske, men noen er tydeligvis tidligere oppe enn meg. Jeg spiste frokost sammen med de andre morgenfuglene, mens vi ventet på at resten skulle våkne. De slentret nedover bakken fra teltlandsbyen én etter én.
Kl 09:00 var det klart for tur til de gamle kobbergruvene. Gruvene er et imponerende stykke arbeid da de ble laget før dynamittens tid og anlagt langt utenfor allfarvei. Her spiste vi lunsjen vår.
Etter at maten var fortært delte vi oss. Flertallet ble med på topptur til Søre Gråhøe. Mindretallet, der i blant meg, gikk tilbake til setra. På veien tok vi en avstikker til Per Dala-steinen.
En stein som skal være umulig å bestige. Vi prøvde mange ganger, fra flere sider uten hell. Vi innså tilslutt innse nederlaget og fortsette tilbaketuren.
Lørdagen startet værmessig enda bedre enn fredagen. Og i motsetning til dagen før da det vi møtte på regn og tordenvær, holdt nedbøren seg på avstand hele dagen.
Fellesturen gikk opp til fjellet Trona. Her fikk vi utsikt ned til Øvre Svatsum og mere til.
Etter å ha nytt lunsj over tregrensa, delte vi oss igjen. Denne gangen utgjorde jeg flertallet som alle ville til Helvete. Nei, jeg snakker ikke om det bibelske Helvete, men et gjel med gigantiske jettegryter gravd ut av elva Vinstra. Har du ikke vært der har jeg bare en ting å si: Dra til helvete, og det fort 😉
Tilbake i Kæmp ventet det konkurranser, der premiene var billetter til nest års Fjellkæmp (altså årets). Kvelden ble lang og klokka var langt over midnatt da jeg krøp inn i teltet.
Søndag og hjemreisedag. Jeg ble grepet av nedtrykthet. Det var over, jeg måtte pakke sammen teltet, sette meg i bilen og kjøre hjem igjen til Sørlandet. Og det var et helt år til neste gang. Men jeg gleder meg jammen meg igjen til neste Fjellkæmp!
