Dag 1:
Vi ankom Drevsjø ca 163:0 til -15. Vi parkerte bil, tok med truger og begynte å gå mot Sørsjøen. Vi slår leir i det mørket faller over oss. Duken spennes opp, ved senkes i store mengder og bål tennes. Naturligvis med never og EN fyrstikk. Natten tilbringes ved siden av bålet. Gradestokken viser -24 og kulden biter. Kjennes svakt igjennom soveposen. Bartene er fryst men hjertet fullt av kjærlighet og respekt for villmarka. Her er vi helt alene.
Oss, knitringen i fra bålet, stjernene på himmelen og elgen som etter all sannsynlighet befinner seg i området.
God natt!
Dag 2:
Morgenen begynte kald. Det var fremdeles liv i bålet etter iherdig innsats igjennom en natt som serverte oss ca -28 blå🥶
Jeg skal ærlig innrømme at jeg har følt meg varmere. Men ikke i villmarkssjelen. Det Drevsjø har levert hittil i forhold til vær, natur, hyggelig betjening på den lokale Spar butikken, knaking og spraking i bålet, maten og naturligvis turkameraten overgår mye.
Nå ligger vi under duken, biffene freser i panna, temperaturen utenfor er -18 men under duken kanskje +17-19. Dette er herlig.
Hit kommer jeg definitivt tilbake!⛺️
Dag 3:
Morgenen begynte kl 0022..mer ved. Så kl 0130… enda mer ved.. kl 0330 gjennomføres som de to forgående tidspunktene før vi kl 0530 overraskende er tomme for brensel. Kanskje ikke så overraskende når gradestokken viser effektive -31?
Da må vi opp. Mer ved sankes før morgenkosen kan begynnes ved bålet. Dypfryst kaffe (ja kokekaffen frøs nesten) tines i svartkjelen mens en real turmat varmer og fyller den småfrosne kroppen. Soloppgangen begynner å innta nattehimmelen hvilket skaper et unikt og vakkert vinterspeil med frostrøyk over Sørsjøen.
Etter frokost følger 3-6 kopper kaffe og toddy før leir brytes. Alt skal ned i en stivfrossen sekk, truger spennes på og løypen mot grustaket hvor bilen står parkert peiles inn. På vei mot bilen reflekterer vi over at Drevsjø virkelig har levert, kanskje til og med litt i overkant når det kommer til kulde. Men glade, fornøyde og ganske så varme er vi.
Ved siden av bilen plasseres sekkene før jeg stiger inn i førersetet, trer nøkkelen med omhu inn i tenningen og vrir om. Ingenting skjer. «Tuller du med meg» tenker jeg før jeg gir det et nytt forsøk. 10 min senere er det bare å innse at selv om mannfolka overlevde Drevsjøs kulde så gjorde ikke fremkomstmiddelet det. Bilen er «død».
Et innlegg postes i gruppen «Drevsjø Oppslagstavla» og responsen er umiddelbar. Rune Østvang dukker opp (samt en annen herremann jeg dessverre ikke fikk navnet på) som en superhelt uten kappe og fôrer Skodaen med strøm. Forventningsfull vrir jeg nøkkelen om. Ingen respons. Over 100 forsøk senere innser vi at Viking er eneste mulighet. Rune inviterer oss med hjem hvor vi får plass foran peisen, kaffe og nybakt eplekake, bakt av kona Bente. «Smaker best med vaniljesaus!» ble vi fortalt og det skriver vi under på at stemmer. Nydelig.
Herlige mennesker som reddet oss fra 2-3t venting på Viking og -25. Viking kom ettevært, fikk start på Skodaen og turen hjemover begynte.
Tusen takk for nå Drevsjø!
Takk til alle dere hyggelige mennesker som tok dere bryet med å sende melding, tilby hjelp, slo av en prat på jokern og viste oss at medmenneskeligheten fremdeles lever i beste velgående.
Vi sees igjen!
Villmarkshilsen i fra Vegard og Sigurd
