Dag to sov vi lenge (det gjorde vi for så vidt hver dag) og sto opp da alle andre hadde pakket ferdig og på tur til å dra. Som ferske fjellgåere var vi ikke klar over at folk begynte å vandre allerede kl. 08 og 09 om morgenen. Men vi stresset ikke. Vi hadde tross alt ferie og koste oss med en lang frokost.
Etter frokost pakket vi vårt våte telt (ja vi var litt uheldig og møtte på regnet de siste 100 meterne inn til Gjendebu og på natten) og klar for den lengste og kanskje mest utfordrende etappen for oss, Gjendebu – Fondsbu. Den opprinnelige planen var å gå til Olavsbu, men med våre tunge sekker og vår uerfarenhet ville vi ikke at turen skulle bli en dårlig opplevelse og gjorde dermed om ruta.
Vi var med godt mot da etappe to startet. I begynnelsen av Veslådalen møtte vi på noen kyr. Det viste seg at kuene var svært nysgjerrige og fulgte oss et stykke på veien, men de var nok ikke så gira på fjelltur og stoppet i tide. Bør vel kanskje nevne at vi var ikke så høy i hatten da det plutselig sto en hel flokk kyr på og utenfor stien. Det var vel en av de siste tingene vi trodde vi ble å møte på.
Å gå oppover Veslådalen, langs elva med den vakre utsikten var helt fantastisk. Å fylle vannflaska med det friskeste og ikke minst kaldeste vannet du kan få, er luksus. Ja for det var ikke mye luksus vi hadde på turen. Jo en ting, presskanne til Jetboilen, men det synes vi bare ble mer styr enn kos. Den passer nok best om en er ved et vann og kan skylle koppen etter bruk.
Turen over fjellet var på ca. 16 km ut fra vår registrering. Det høres ikke langt ut og det syntes ikke vi heller, men med tanke på at vi hadde full oppakking ble det mer utfordrende enn forventet.
Over fjellet var det ideell turterreng. Godt opparbeidet sti og flott natur. Siden vi gikk i begynnelsen av august møtte vi ikke alt for mange turgåere heller. På fjellet var det flotte forhold til å ta en ordentlig god lunsj. Vi tok lunsjen vår med flott utsikt mot Høystakktjernet. Her nøyt vi utsikten mot fjelltopper som Uksedalshøe (1694moh), Grøneberget (1541 moh) og Gravafjellet (1449 moh). På denne ruten er du ikke omkranset av totusenmeterstopper, men hvis du ønsker å oppleve disse kan du gå ruten Gjendebu – Torfinnsbu som er omentrent like lang.
Ved enden av fjellovergangen måtte vi krysse elven over en flott hengebro. Nå kunne vi nesten se målet vårt for turen. So close, but still so far away. Det skulle vi få kjenne på.
De siste kilometerne gikk ned fjellsiden som til tider var litt bratt og glatt siden det regnet litt. Så bar det langs vannet i gjørme, kratt og busker. Stien er smal, men godt opparbeidet. Denne strekningen trodde vi var litt kortere enn forventet (det så så kort ut på kartet). Nok en gang har vi lært og ikke å undervurdere lengder på kartet.
Da vi endelig kom frem til Fondsbu duftet det hjemmelaget og mat og ikke minst ferske kanelsnurrer! Tror ikke jeg har smakt en kanelsnurre så god som på denne ettermiddagen. Er du innom en betjent DNT-hytte, prøv kanelsnurrene. De er helt magiske etter tur.
Stay tuned for more Del 3 kommer om ikke lenge.
Vil du se flere bilder fra turen, sjekk ut min instagram @ellysletten
