Med en toåring som skulle gå selv denne sommeren, måtte turene være enkle. Denne turen du nå skal få se, er både vakker og enkel! Starten kan til og med forseres med barnevogn. Vi valgte en annen rute i starten, da vi ikke ønsket grusvei.
Trollheimen
Vi sitter godt å varmt inne i teltet på en campingplass i Trondheim. Neste mål er Trollheimen, en tur vi har gledet oss til lenge. Men så var det den værmeldingen da. Yr var nådeløse…regnet skulle plaske, hele uka…..Etter å ha vært noen dager i Trondheim med ti grader og regn, orket vi ikke mer. Vi ville ha sol!
Vi trålte værkartet og fant sola! Forollhogna nasjonalpark! Vi brukte flere timer på planleggingen. Dagen etter satte vi fart mot nasjonalparken. Men akkurat idet vi skulle ta av til grusveien der mobildekningen snart ville forsvinne, tok jeg en siste titt på yr, nærmere ett døgn etter siste oppdatering…..plutselig var værmeldingen snudd helt på hode! Nå var det Forollhogna nasjonalpark som skulle få pøsregn hele uka, mens Trollheimen skulle slippe unna. Jeg måtte jobbe febrilsk med å overbevise mannen om å snu og kjøre den lange veien tilbake. Det var ikke bare lett. Dagen før hadde jeg nemlig brukt flere fete fiskehistorier for å få lokket han til å velge Forolhogna fremfor Trollheimen! Men heldigvis snudde han når de første regndråpene drysset på bilvinduet. Hurra, endelig skulle jeg få oppleve Trollheimen i SOL!
Vi kjørte avsted, vekk fra de mørke skyene og da vi ankom Lønset skinte sola og varmen bredte seg i kroppen! Vi kjørte helt inn til Storligrenda. Her er det parkeringsplass, toaletter, dusj, vaskemaskiner, cafe og jeg vet ikke hva! Vi betalte 250 kr i parkering for 4 netter, pakket sakene våre og startet vel seint på turens første etappe.
Vi fulgte en fin sti, først gjennom typisk krokete bjørkeskog før vi kom opp i åpnere terreng. Stien gikk opp og ned, forbi små bekker og vann. Jo høyere vi kom, jo mer storslagen ble utsikten. Siden vi startet så sent, gikk vi bare tre kilometer denne dagen. Vi fant en fin teltplass oppe ved Gråhaugen.
Vi var kjempe fornøyde med teltplassen, enda den ble tatt på slump. Her var det utsikt mot innerdalsporten og ned mot Tovatna. Tovatna var egentlig målet for denne dagen. Med tanke på toåringen hadde vi lagt inn en ekstra dag i planen, i tilfelle hun ikke ønsket å gå så mye som vi voksne hadde planlagt, så vi hadde mat til en ekstra dag.
På kvelden hadde jeg meg en liten tur alene rundt i det vakre terrenget. Fikk til og med med meg en liten søt solnedgang.
Neste dag var værgudene fremdeles med oss, å vi gikk den siste kilometeren ned mot Tovatna. Vi fant en flott teltplass og brukte dagen til å kose oss i sola. Vi badet i litt for kaldt vann…..fisket litt for små fisker, spiste litt for mye mat og koste oss med at de enorme mengdene mygg vi hadde fått selskap av på Gjende turen, nå var forduftet! Sukk, en rolig og nydelig dag i Fjellheimen.
Neste dag var været litt mer ruskete, men det var egentlig litt godt med litt lavere temperatur og vind i luften. Denne dagen skulle vi nemlig opp Medskaret. Dette er egentlig ikke en veldig hard oppstigning, men med 25 kilo på ryggen og en toåring i hånda, så tok det sin tid. heldigvis var det masse spennende å se, og vi møtte på den første snøen, STAS!
Da vi var halvveis oppe, kom de første regndråpene. Vi stoppet og kledde på en, to, tre mennesker fullt regntøy og fikk på regntrekk på alle sekkene . Ti minutter senere, skinte solen og kvelende 20 varmegrader fikk oss til å stoppe og kle av en, to, tre mennesker og fikk puttet masse vått regntøy ned i sekkene…Vi vandret videre, litt mindre svette, idet sola gikk bak en sky og regnet igjen begynte å øse. Ja, da var det bare å begynne på nytt! Ha ha, sånn er livet på fjellet. Men vi kom oss nå opp Medskaret og begynte å leite etter teltplass. Og vi fant vi fant! Akkurat i det teltet var på plass, steg det en nydelig regnbue opp.
En tåkete dag på fjellet, men det var utrolig vakkert. Tåka føyk rundt, opp det ene fjellet og sank ned i en dal, for så å komme tilbake. Det er utrolig hvor kjapt været endrer seg på fjellet. Da er det godt å ha skikkelig utstyr, så man holder seg trygg, varm og mett.
Når kvelden kommer, slipper en liten solstråle gjennom skyene å farger himmelen svakt rød med bud om bedre vær dagen derpå. Gamle ordtak skal man ikke le av…Aften rød gjør morgen sød!
Vi bruker formiddagen på å tusle rundt på fjellet. Plukker blomster, myrull og titter på en sint lemmen vi visstnok forstyrret midt i blomstene.
Vi fant masse snø, der lagde vi små søte snømenn som raskt smeltet i sola. Deretter tok vi på regnbuksene våre og lagde kule sklier i snøen! Så moro vi hadde det! Rart og gøy med snø på sommeren!
Så var det tid for lunsj! Deretter satt vi i gang med den daglige ned pakkingen av telt og utstyr.
Jeg måtte bare ta et siste bilde av den nydelige teltplassen vår!
Turen ned gikk som en lek, men nå begynte svarte skyer å true i det fjerne. Men siden vi hadde truffet noen nyankomne folk i fjellet , som kunne opplyse oss om at regnet ikke skulle komme før morgendagen, kunne vi gå en kort etappe og heller overnatte en ekstra natt i myrullen ved Tovatna. Vinden ruska godt i tarpen den kvelden og vi måtte pakke den ned før vi la oss.
Morgenen etter kom vi oss opp tidlig. Himmelen var svart og vinden ulte rundt ørene på oss. Vi pakket i rekordfart og tok fatt på den 4 kilometer lange grusveien ned til bilen. Vi var ikke langt fra målet når regnet kom. Det plasket ned mens vi gikk. Men blomstene vaiet så fint, sauene brekte på jordene langs veien og det luktet friskt og godt. I bilen var det varmt og godt, og etter 30 min rullet vi inn på dagens hovedmål: GATEKJØKKENET I OPPDAL!
Vil du lese mer fra Marianne? Sjekk ut bloggen her!
