Å gå fra hytte til hytte hadde vært en drøm lenge. Å endelig tok vi motet til oss. Selvsagt er vi oss selv lik, så i stede for å ta en helgetur , så bestemte vi oss for at vår første hytte til hyttetur skulle vare i 10 dager og vi skulle gå 90 kilometer.
Planen var å kjøre to biler oppover, parkere den ene i valle, legge bilnøklene et lurt sted, for så å kjøre over Brokke Suleskard og ned til Sirdal. Vi skulle innom hyttene kvinen, Josephsbu, Gaukhei, Øyuvsbu, Håhelleren, Svartenut, Bossbu og Stavskard. En fantastisk tur!!
Som 100% ufør pga revmatisme, måtte jeg trene masse for å kunne klare 1 mil om dagen! Jeg trente hele høsten og vinteren. meldte meg faktisk på Sesilåmi for å ha god motivasjon om vinteren! Men så en dag i januar, så smalt det.
Noen kom over i mitt kjørefelt, å jeg hadde ingen sted å gjøre av meg…..
Noe av det første jeg tenkte på da jeg kom til meg selv, var turlivet mitt! Jeg hadde ikke følelser i beina min og jeg så for meg rullestol , kanskje var jeg til og med LAM! Du kan lese om ulykken her!
“Heldigvis” hadde jeg bare 3 brudd i ryggen, og i følge legen som lurte på hvem som hadde vært englevakt for meg, var de fineste bruddene han hadde sett! Det var håp! Men hva med sommerferien vår da? 25 januar var det nøyaktig 5 månder og 10 dager til turstart! Måtte vi droppe det? Hvor lang tid tar det å komme seg etter 3 brudd i ryggen!!
Jeg startet å trene umiddelbart! Etter 4 uker gikk jeg min første tur, med krykker! Jeg var i himmelen!! I løpet av mars var jeg til og med på ski! Fysioterapi og vrangskap hånd i hånd. Jeg måtte vente helt til juli før jeg kunne ta et valg! Godkjennelse kom, fra både lege og fysioterapeut! Jeg hadde kjempet gjennom hele vinteren og våren, og nå skulle jeg få belønningen!
5.juli står vi klare på Donsen i Sirdal. Jeg bærer sekk på 10 kilo, det var max jeg fikk lov til. Men det kjentes bra ut, å vi spradet lykkelige ut på fjellet mens kvelden var i ferd med å senke seg.
Første hytta var kvinen. Det var en lett første etappe på turen. Vi var helt alene på den store hytta.
Dagen etter brukte vi litt tid før vi reiste avsted. Typiske ting å gjøre på fjellet
Som å bade i 8 graders vann…
Fiske
Og vaske opp……
Denne flotte jenta bærte sin egen mat!
Dag to, og vi er på vei til Josephsbu. Ruta denne dagen er på ca 10 kilometer. Men jammen med var det tøft.
Etter langt om lenge, og lenger en langt, så vi endelig hytta! Vi ble så glade! Framme!! Men lite visste vi da om hvor langt det egentlig var!! Det tok minst to timer fra vi så hytta, til vi faktisk var der 😉
Vi kom frem idet sola takket for seg.
Ni timer hadde vi brukt…..En skikkelig tøff første dag! Å jeg ble nok kanskje litt usikker på om jeg hadde begitt meg ut på en litt for tøff tur… På hytta hadde de en egen hundefløy, så der fikk vi oss et flott rom for natten.
Neste dag var like fin og blå som den forrige og formen var fin etter en god natts søvn. I dag var det en enkel og grei etappe inn til Gaukhei . Kun 7 kilometer og mye mindre helling.
Med god mat underveis, gikk det som en lek!
Gaukhei
Vel fremme på gaukhei, hadde vi en planlagt hviledag. Sommeren var så fin som det kunne være og vi bare kosa oss! Å beina syntes det var herligt!
Så var vi igang med en ny dag. Å den visste vi ville bli tøff. Ruta mellom Gaukhei og Øyuvsbu er på 16 kilometer! Aldri før hadde vi gått så langt! I tillegg var det 25 varmegrader og vindstille.
Men det var mye flott og se på.
Se så nydelige da
Og vips var vi fremme.
Øyuvsbu
Utrolig nok hadde vi til og med litt energi igjen til å fiske 😉 Ikke det at det nappa noe særlig da….Men mygg var det nok av 😉
Hva? Er det noen som stirrer på oss…
Så er vi igang på ny. I dag er det Øyuvsbu – Håhelleren vi skal gå. 5,5 kilometer og nesten som en hviledag og regne.
Men gårsdagens 16 kilometer kjentes godt, så det ble likevel en tung etappe. Er nå noe med hue og det der. Du vet turen er kort, å så forventer du det skal bli enkelt. Nei på fjellet må du være med godt mot hver dag!
Håhellerhytta
Denne dagen var tung for meg, beina og ryggen var helt utslitte. Så det ble sengepost på meg. Heldigvis tok ikke mannen mitt fravær så tungt. Vi var jo ved turens beste fiskevann!!!!!
Kveldmat for en!
Håhellerhytta ligger rett ved en stor heller. I eldre tider pleide de reisende å overnatte inni her. Det var fint plass til 15-16 voksne mennesker. I en periode på 1800 tallet bodde det to familier her. Men oppholdet ble ikke på så mange årene, da det var svært vanskelig å dyrke jorden og holde seg med mat.
I dag er det sauene som bor i helleren.
Så krysser vi Brokke Suleskardveien på vei mot Svartenut.
Kan jeg få pannekake? Please !
Svartenut
Her tok vi turens andre bad. Iskaldt var det, men herlig å få vasket seg litt! Dette var første natten på turen at vi måtte dele rom med andre folk. Hytta var rett og slett stappfull, men vi klarte å skvise oss inn bak ei pipe på loftet sammen med 17 andre. Midt på natten var det en stakkars gutt som våknet med mareritt. Moren prøvde desperat og hysje på gutten, men han bare skreik: Jeg klarer ikke slutte grine mamma, uææææææææ!!! Huff, tror no mammaen var veldig stresse da. Men han sovnet til slutt igjen 🙂
Så var vi klare for ny etappe. Denne gangen svartenut – bossbu 8 kilometer og fremdeles nydelig vær!
Bossbu
Denne dagen hadde sønnen min hjemme bursdag. Så jeg klatret og klatret opp på toppen av et gedigent fjell og endelig var det dekning på mobilen. Husker dere i starten av artikkelen, der jeg skriver om at vi skulle legge fra oss bilnøklene i bilen i Valle, for så å kjøre rundt å hente den andre? Vel “noen” skal ikke nevne navn, men det var ikke meg 😉 hadde feilet litt, å da gikk det opp for oss at BEGGE bilnøklene lå igjen i bilen ved Donsen i Sirdal! Så bilen som sto i Valle, ja den ble plutselig ubrukelig! Gjett om vi blei svett! Heldigvis, min sønns bursdag ja. Han blei 18 år og han takket fort ja til en tur til Valle for å plukke oss opp å kjøre oss til den andre bilen i Sirdal 😉 Puh, turen videre gikk litt lettere etter den beskjeden.
Nå har vi plutselig bare 1 hytte igjen. Og den lange krevende turen var nesten over. Herlighet å vi hadde kost oss. Vi ble rett og slett litt triste da vi siste natta sov på Stavskardhytta.
MEN, vi var sååå lei av maten kan du tro,10 dager på turmat, så nå hadde vi bare et mål!
YUMMI!
Takk for turen!!
