Jeg ville ha vann, ensomhet, men ikke så ensomt at vi ikke kunne komme ned med kanoen. Jeg ville ha sandstrand og fine fjell rundt meg!
Etter langt om lenge falt øynene mine på et spennende vann, Gyvatnet som ligger i kommunene Evje, Åseral og Bygland. Vi kunne entre vannet i Åseral, padle gjennom Evje, og ankomme stranda , som lå i Bygland 😉 Stranda som da heter Slarpesoget lyste frem på kartet. WOW tenkte jeg, er det egentlig mulig??? En kritthvit fantastisk strand, midt i et vann i ingenmannsland? Men Slarpesoget?? Hørtes kjassent ut! (Slarpe = kline, smøre, subbe, daske…Soget = sug, drag) Men vi tok sjansen likevel, for jeg FØLTE at dette var paradis!
Veien inn var både kronglete og lang, men den gamle kjerra mi tåler en støyt. Ikke er det så farlig om den får kjørt seg litt heller … 50 kr betalte vi for å få bilen rista skikkelig 😉 “Parker på eget ansvar” sto det, “sauene kan skade bilen din!”
Pytt sann, bilen min er ganske skada fra før! 50 kilo kano ble slengt på vannet og fylt med 220 kg utstyr og folk. Så var det bare å sette igang!
Jeg var ufattelig spent. Stranda så helt magisk ut på kartet, men ville Slarpesoget stå til forventningene?
Turen inn til stranda tok sin tid, 3,5 kilometer med en padler og 220 kg vekt er ikke bare bare. Blåste gjorde det og. Heldigvis, ellers hadde vi vel omtrent omkommet av hetelsag!
Det var masse øyer, å ikke så enkelt å navigere seg frem til stranden. Ikke var det dekning på mobilen heller, så kunne ikke jukse med gpsen. Men til slutt lyste det opp noe hvitt i horisonten, og vi fant vår strand.
SLARPESOGET var hverken slarpete eller soget , det var rett og slett bare heeeeelt FANTASTISK!
Det var ikke et menneskespor å se på hele stranden. Kun en elg hadde tuslet over den hvite sanden for å ta seg et bad i varmen. Hvor den hadde gått i land igjen vet vi ikke.
Vi fant frem teltet og tuslet lykkelig for å lete etter en teltplass.
Vi rundet det lille neset og oppdaget en nydelig liten slette der mosen omtrent sto i brann…
Vi satte opp teltet på ett flatt fint område der noen trær tidlig ville skygge for kveldssola. Lurt når man har noen som skal legge seg tidlig.
Resten av dagen brukte vi på å bade…..for selv om vi valgte å komme oss opp i høyden, var temperaturen her omtrent den samme som nede i dalene…30+
Da kvelden kom, tok jeg beina fatt og klatret opp på fjellet Sloeøyni. Her var utsikten spektakulær!
Det ble en ganske tidlig kveld for oss, det var da det gikk opp for oss at Slarpesoget, kanskje var litt slarpete likevel. Det måtte iallefall MYE dasking og klasking til, da myggen og knotten svermet rundt oss. Hadde vel ikke smakt menneskeblod noen gang de der….så vi måtte rømme. Heldigvis fikk vi med oss solnedgangen før det ble for ille.
Dagen videre ble brukt til bading, bading og atter bading. Det eneste som funker når sola steiker. Vi valgte å padle hjem når solgangsbrisen sveipte over vannet. I første omgang tenkte vi det var en superlur ide. For da ble det jo ikke så varmt. Men vi hadde ikke tatt i betraktning hvilket tak den vinden ville ta over vannet. Vi (eller mannen da…) padla og padla, men vi kom ikke av flekken. Bølgene ble ganske store (med tanke på at vi er i et vann med kano da), spruten sto og det ble rett og slett en kraftanstrengelse å komme oss i land
3 Rimer brukte vi på de 3,5 kilometerene. Da var det godt med brødskiver i kveldssola, og med vinden i håret mens vi kruste nedover dalen med bilen etterpå. Men for ei fantastisk helg!
Besøk gjerne tur-bloggen min her!
