Må innrømme at jeg har overnattet på mer delikate plasser før, men hver tur må ikke overgå den forrige. Planen var egentlig å komme seg til Østlandet da det var meldt finere vær der, men jeg gadd ikke å bytte tilbake til vinterdekk for å krysse fjellet.
Av personlige grunner liker jeg ikke å nevne hvor mine “uheldige” valg av teltplasser er. Merk at jeg ikke forsøpler eller ødelegger vegetasjon og alltid holder minimum 200 meters-grensen. Da vil jeg heller anbefale de fine teltplassene jeg har funnet. Men som i helgens tilfelle der vi kom sent frem til en ukjent plass og måtte starte kvelden med å lete etter teltplass, falt valget på det første og beste ikke langt fra bilen ved en skogsvei. Noe som er imot mine prinsipper. Jeg vil helst pakke sekken, gå ute i terrenget på jakt etter den “perfekte” teltplassen, vekk fra støy. Du vet, den med utsikt fra fjell eller helt ved vannkanten. Ja, klisje-plassen som tar seg så bra ut på Instagram… Siden det var snø på 400 meter, vind og regn så gikk det ikke denne gangen, men turen var absolutt ikke bortkastet! Bikkjene sprang og lekte, vi satt i sovepose under tarpen og koste oss med mat og bok til lyden av en liten bekk.
Jeg kan fortelle at vi var en plass i Sogn. Og for en plass! Jeg holder selv til på Voss som er omringet av fjell og natur, men Sogn har disse fjellene som stuper ned i fjorden. Jeg skal definitivt tilbake, men da skal jeg opp på fjellet!
Storm til venstre, Ailo til høyre
Ailo er vårt sjarmtroll på halvannet år og ja, han vet han er ett sjarmtroll og han vet å utnytte det i form av kos. Han er svensk og har vært familie siden han var valp og er den beste turkameraten en kan få. Storm er bare noen måneder yngre og elsker å leke katt og mus med Ailo. Kunne fortalt mye om isbjørnen vår, men det får bli ett eget innlegg. En gang. Kanskje. Joda 🙂
Nå pakkes det for to uker offshore og jeg kommer akkurat tidsnok hjem til Ekstremsportveko! Snakkes plutselig.
