Tenker du at du må være født som en Cecilie Skog eller Lars Monsen for å ha glede av det naturen har å by på? Er du en av dem som ikke er født med ski på beina, er engstelig for nedoverbakker og lar det stoppe den utforskertrangen du besitter? Er du en av dem som lar være å delta på fellesturer fordi du tenker at du garantert vil havne bakerst og frykter du må små springe etter de folkene som sikkert har mye bedre forutsetninger for å være der enn deg? Dette er min erfaring.
Min første tur med FjellTid-tur i Jotunheimen var på vårskisamlingen til Eidsbugarden. Jeg var lettere nervøs og lurte på hva jeg hadde begitt meg ut på. Jeg hadde leid Fjellski og feller, hadde ordnet samkjøring fra Oslo. Mens praten gikk i bilen, satt jeg og kjente på sommerfuglen i magen og hvordan den etter hvert ble til flere jo nærmere vi kom til Tyinkrysset.
Vi hentet skiene på Tyin sport på veien oppover. Før vi kjørte de siste meterne mot Tyinkrysset, hvor beltebilen ventet for å kjøre oss lengre inn i Jotunheimen. Vi tømte bilen for utstyr, betalte parkeringsavgiften og trasket mot oppmøteplassen. Der sto det allerede flere fjelltidere, som skulle på tur. Umiddelbart så jeg Rando-, Fjellski og sekkevis av bagasje. Alle gledet seg til en helg i fjellet og den gode fjelltidstemningen var allerede på plass. Sommerfugl svermen i magen lettet og virvlet uten stans. Jeg tenkte et sekund hva er det egentlig du har begitt deg ut på Camilla. Du har aldri stått ski utenfor nypreppede skiløyper. Hvordan skal dette gå?
Da all bagasjen var pakket på taket av beltebilen, kjørte vi av sted over snø og is innover i mot Eidsbugarden. Stemningen i den tettpakkede beltebilen bar på en forventning om tur og sesong-avslutning. Dette var Påske, 17 mai og Pinse på en gang. Med håp om ikoniske bilder, uforglemmelige turer, og om å komme seg opp på toppen de ikke rakk i fjor. Jeg begynte å kjenne at sommerfuglene i magen så smått hadde roet seg litt, men nå og da var det en som lettet og minnet meg på at Camilla du kommer alltids opp, men kommer du ned igjen? Slik satt vi i beltebilen mens den brummet innover i mørke imot Eidsbugarden.
Vel fremme på Eidsbugarden, sjekket vi inn og fikk satt bagasjen på rommet. Vi ble innlosjert to og to, og jeg kom på rom med ei hyggelig dame. Noe som gjorde det enklere å bli kjent med resten av fjelltiderne. Nede i stua ble jeg tatt imot av Fjelltid gutta, og fikk i meg litt mat og noe godt å drikke. Jeg kjente at sommerfugl svermen min var borte nå. Men nå og da var det en som slo med vingene. Jeg valgte å spille med åpne kort og fortalte om min erfaring med langrenn og slalom ski. FjellTid-Tarjei fortalte om turmulighetene neste dag, og at der kom til å bli satt opp både lengre og kortere turer og at jeg kunne velge den turen jeg følte meg best egnet for. Han fortalte meg at jeg var ikke den eneste som testet ut nye ski denne helgen. Og denne turen var beregnet for både slike som meg og de som er erfarne. Når jeg la meg den kvelden kjente jeg at jeg gledet meg til å teste skia neste dag.
Neste morgen startet vi opp med en hyggelig frokost med utsikt innover fjellene. Vi smurte niste og grupperte oss ut ifra ønsker om krevende tur med rando og bratte nedfarter, eller om man ville leke i liene rundt hotellet. Etter samtalen med FjellTid gutta forrige kveld. Valgte jeg å bli i liene rundt hotellet. Da fikk jeg øvd på mange nedfarter . Dette viste seg å være mindre utfordrende enn jeg hadde trodd. Jeg ble hele tiden ivaretatt av turlederne på turen. De var flinke til å bygge på kunnskapen jeg allerede hadde, og der det skortet med kunnskap, delte både turledere og andre turdeltakere sin erfaring. På denne måten ble jeg fort en del av gruppa. Og følte jeg for en pause, var der alltid en eller flere fjelltidere som satt i solveggen på hytta. Den første dagen gikk fort og det var som Tarjei hadde fortalt, Ikke bare meg som kom opp som fersking, og jeg følte meg ikke som en sinke eller en utfordring for de som var mer erfarne. Jeg ble hele tiden motivert frem mot nye utfordringer via gode samtaler latter og den gode stemningen.
Resten av helgen gled forbi raskere enn jeg hadde forestilt meg, med utallige oppturer og like mange vellykkede nedfarter. Hvor alle mine bekymringer viste seg å være ubegrunnet. I dag gleder jeg meg til min tredje vårskisamling i Jotunheimen. Dette året skal vi til Tyinholmen som ligger enda bedre til i forhold til lette nedfarter og spektakulære toppturer. Vi har med 6 turledere og en fjellguide som ivaretar alle som kommer, uavhengig av tidligere erfaring.
Synes du denne turen ser flott, spektakulær og rå ut, men er usikker på om du har nok erfaring. Vil jeg si til deg at denne turen er akkurat det du bør melde deg på. Dersom du har lyst til å oppleve «påskestemning» i Jotunheimen med ski og kos i solveggen eller en topptur til Uranostinden. Her er det rom for alle, uavhengig tidligere erfaring. Det legges opp turer for alle, hvor sikkerhet, mestring og god stemning er i høysetet. Er du i tvil meld deg på da vel. Du kommer ikke til å angre. MELD DEG PÅ HER!
